Wenders teknologiske drømmer

15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på norske kinoer. Wim Wenders’ nye film har kostet mer enn alle hans tidligere til sammen. Men, regissøren hevder at filmen ikke er blitt et kommersielt kompromiss: «I denne filmen er egentlig alt eksperimentelt».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1992 Bestill nummeret



Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Ronin noir – Desillusjonerte menn og falne kvinner i Hideo Goshas føydale Japan

Z #4 2011: Slik westernfilmen har sine underkjente mestere, som Budd Boetticher og Anthony Mann, byr også den erkejapanske chanbarasjangeren («samuraifilm») på begravde skatter som venter på å bli oppdaget. Hideo Gosha er en av disse. | kun utdrag

25 vesentlige verk i filmlydens historie

Z #1 2011: Z har satt sammen en liste over 25 filmer som er markante i utviklingen av filmens lydbilde. Listen er på ingen måte uttømmende, men presenterer filmer som i en historisk sammenheng klart markerer lydens viktige rolle, og hvordan dette knytter seg til både teknologi og estetikk.

Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

Z #2 2013: Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise - og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss. | kun utdrag