Veien til marerittet – David Lynch og Eraserhead

David Lynchs første spillefilm ‘Eraserhead’ vakte berettiget oppsikt da den kom i 1977. Tross sin sære, nærmest frastøtende, form har filmen siden oppnådd klassikerstatus. Den er på mange måter en nøkkel til Lynchs seinere, langt mer kjente og tilgjengelige, produksjoner. I Norge har filmen kun vært vist sporadisk i filmklubber inntil den sist høst, nærmere 20 år etter premieren, ble importert og fikk kino-oppsetning som en av flere klassikere i anledning filmens 100-årsjubileum. Artikkelforfatteren presenterer Lynch og arbeidet med ‘Eraserhead’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1996 Bestill nummeret



Relatert

Å begripe det ubegripelige – eller det første møtet med David Lynch filmatiske univers

Z #2 2011: Ingrid Dokka om sitt møte med Eraserhead. | kun utdrag

David Lynch i Oslo: Lært av Lynch – Lært om Lynch – Lurt av Lynch?

Blogg: David Lynch besøkte cinemateket i Oslo 18. okt 2010 og ble intervjuet av cinematekleder Jan Langlo før visningen av hans film Inland Empire. Jeg gjorde noen notater.

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen

Z #2 1994: Waiting,  In a life full of little stories  For death to come  (Charles Bukowski) | kun utdrag


Fra siste Z

70 år. 106 barnefilmer. Utallige minner fra mørke kinosaler

Det er barnefilmen som får publikum til å kjøpe kinobilletter til norsk film. 7 av de 10 best besøkte norske filmene de siste 5 årene, er barnefilmer. Z har sett på norsk barnefilmhistorie. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Min barnekamp

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag


Fra arkivet

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen “Kunstverket i reproduksjonsalderen” [...] | kun utdrag

Nye NFI og Filmens hus – et intervju med Julie Ova

Z #4 2010: Kan et bransjehus som Filmens hus bli et kultursenter som Litteraturhuset? | kun utdrag

Alt som himmelen tillater. Douglas Sirk – melodramaets ubestridte mester

Z #4 2003: Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende formen som gjør det mulig å oppnå en estetisk nytelse i møtet med disse bitre og triste historiene?