Veien til marerittet – David Lynch og Eraserhead

David Lynchs første spillefilm ‘Eraserhead’ vakte berettiget oppsikt da den kom i 1977. Tross sin sære, nærmest frastøtende, form har filmen siden oppnådd klassikerstatus. Den er på mange måter en nøkkel til Lynchs seinere, langt mer kjente og tilgjengelige, produksjoner. I Norge har filmen kun vært vist sporadisk i filmklubber inntil den sist høst, nærmere 20 år etter premieren, ble importert og fikk kino-oppsetning som en av flere klassikere i anledning filmens 100-årsjubileum. Artikkelforfatteren presenterer Lynch og arbeidet med ‘Eraserhead’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1996 Bestill nummeret



Relatert

Å begripe det ubegripelige – eller det første møtet med David Lynch filmatiske univers

Z #2 2011: Ingrid Dokka om sitt møte med Eraserhead. | kun utdrag

David Lynch i Oslo: Lært av Lynch – Lært om Lynch – Lurt av Lynch?

Blogg: David Lynch besøkte cinemateket i Oslo 18. okt 2010 og ble intervjuet av cinematekleder Jan Langlo før visningen av hans film Inland Empire. Jeg gjorde noen notater.

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen

Z #2 1994: Waiting,  In a life full of little stories  For death to come  (Charles Bukowski) | kun utdrag


Fra siste Z

70 år. 106 barnefilmer. Utallige minner fra mørke kinosaler

Det er barnefilmen som får publikum til å kjøpe kinobilletter til norsk film. 7 av de 10 best besøkte norske filmene de siste 5 årene, er barnefilmer. Z har sett på norsk barnefilmhistorie. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Min barnekamp

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag


Fra arkivet

Triers Oslo

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag

Om å erobre filmmediet – en samtale med Sølve Skagen

Z #3 1988: I hvert nummer framover vil Z presentere en aktuell filmpersonlighet i intervjuform. Intervjuene er [...] | kun utdrag

Å studere sin interesse: Mitt liv som Whedonite

Z #4 2013: Å være fan av noe betyr ikke at man mister sin kritiske sans. Å studere sin TV-interesse i faglig sammenheng kan gjøre at man liker noe enda bedre - og til og med legge grunnlag for en hel akademisk karriere. | kun utdrag