Veien til marerittet – David Lynch og Eraserhead

David Lynchs første spillefilm ‘Eraserhead’ vakte berettiget oppsikt da den kom i 1977. Tross sin sære, nærmest frastøtende, form har filmen siden oppnådd klassikerstatus. Den er på mange måter en nøkkel til Lynchs seinere, langt mer kjente og tilgjengelige, produksjoner. I Norge har filmen kun vært vist sporadisk i filmklubber inntil den sist høst, nærmere 20 år etter premieren, ble importert og fikk kino-oppsetning som en av flere klassikere i anledning filmens 100-årsjubileum. Artikkelforfatteren presenterer Lynch og arbeidet med ‘Eraserhead’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1996 Bestill nummeret



Relatert

Å begripe det ubegripelige – eller det første møtet med David Lynch filmatiske univers

Z #2 2011: Ingrid Dokka om sitt møte med Eraserhead. | kun utdrag

David Lynch i Oslo: Lært av Lynch – Lært om Lynch – Lurt av Lynch?

Blogg: David Lynch besøkte cinemateket i Oslo 18. okt 2010 og ble intervjuet av cinematekleder Jan Langlo før visningen av hans film Inland Empire. Jeg gjorde noen notater.

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen

Z #2 1994: Waiting,  In a life full of little stories  For death to come  (Charles Bukowski) | kun utdrag


Fra siste Z

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Kjønnskamp i Edens hage

Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag


Fra arkivet

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #1 1987: Her finner du kortanmeldelser av filmene i hovedprogrammet på kortfilmfestivalen i Trondheim 1986. [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag