Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev
Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre omkring og overraskes av de frekvente og totale oppdateringene av bybildet som møter meg. Sim Citys nye byggeprosjekt, katastrofer og løpende oppdateringer av bybildet har tatt plass i Tokyos fysiske virkelighet.
Relatert
Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag
Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum
Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag
Fragmenter fra et forhold
Z #3 2004: Eskil Vogts eksamensarbeid Les étrangers er en nennsom balansegang mellom intim [...]
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Mine opplevelser i paradis. Cinema Paradiso
Z #2 2009: Christian Braad Thomsen er en liten institusjon i seg selv. Et enmanns kraftsentrum som har åndet, levd og brent for film i over 40 år. Vi ba Thomsen skrive en tekst om de avgjørende øyeblikkene i en filmelskers liv; de øyeblikkene som gjør at enkelte velger å vie livet sitt til filmen, slik Thomsen har gjort.
Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?
Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag
Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils
Z #1 2016: Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.
