Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev

Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre omkring og overraskes av de frekvente og totale oppdateringene av bybildet som møter meg. Sim Citys nye byggeprosjekt, katastrofer og løpende oppdateringer av bybildet har tatt plass i Tokyos fysiske virkelighet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2002 Bestill nummeret



Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag

Fragmenter fra et forhold

Z #3 2004:       Eskil Vogts eksamensarbeid Les étrangers er en nennsom balansegang mellom intim [...]


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

Nysgjerrighet og ydmykhet

Z #2 2016: Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag

Fra Røros til Trondheim på 6 år: Festival i metamorfose

Z #1 1985: Kortfilmfestivalen har utviklet seg til å bli det viktigste forumet for visning av korte filmer i [...] | kun utdrag

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?