Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev

Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre omkring og overraskes av de frekvente og totale oppdateringene av bybildet som møter meg. Sim Citys nye byggeprosjekt, katastrofer og løpende oppdateringer av bybildet har tatt plass i Tokyos fysiske virkelighet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2002 Bestill nummeret

Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Av Ingrid Dokka

Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag

Fragmenter fra et forhold

Av Dag Sødtholt

Z #3 2004: Eskil Vogts eksamensarbeid Les étrangers er en nennsom balansegang mellom intim [...]

Fra siste Z

Joel & Ethan Coen

Av Einar Aarvig

En tidslinje. | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Av Aleksander Huser

Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Av Kalle Løchen

Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag

Fra arkivet

Lynne Ramsays subjektive realisme

Av Aleksander Huser

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag