Av Jon Iversen

Tilbakeblikk på 80-tallet

Konturene på 90-årenes norske kortfilmproduksjon begynner så vidt å avtegne seg, men hvordan var egentlig 10-året vi nettopp har lagt bak oss? Her kastes de første spede stråler av historiens lys over 80-tallets norske kortfilmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1992 Bestill nummeret



Relatert

Norsk kortfilm sett med polske øyne – Grzegorz Krolikiewicz kommenterer årets norske kortfilmer

Av Øivind Hanche

Z #3 1991: For tredje år på rad inviterte kortfilmfestivalen en utenlandsk filmekspert til å vurdere de nye [...] | kun utdrag

Festivalmøte med norske kortfilmregissører

Z #1 1985: Diverse mennesker intervjuer diverse kortfilmskapere... | kun utdrag

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Av Egil Vadla

Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Av Gunnar Iversen

Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag

Karolines valg

Av Ingrid Kristine Dokka

Z #3 1994: Karoline Frogner intervjuet av Ingrid Kristine Dokka | kun utdrag

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Av Bjørn Sørenssen

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag