Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere
På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter krigen, kan denne perioden gi oss innsikt i den evige (?) konflikten mellom to markerte profesjonsgrupper i filmens historie: de sterke manusforfattere som gjør regissøren til én blant de mange deltagere i filmteamet, og den selvstendige regissøren av auteur-typen som vil ha et klart kunstnerisk hovedansvar for filmen.
TweetRelatert
Det fortellende mennesket
Z #1 1995: Ropet om den gode historien hjemsøker det norske filmmiljøet som synes å leve i en kontinuerlig [...] | kun utdrag
Norske manus – fra danskebåten til fag
Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
På kant med genrens konvensjoner
Z #1 1989: Oddvar Einarsons Karachi er uten tvil lettest å lese som en kriminalhistorie laget for å fange [...] | kun utdrag
Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?
Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag