Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere
På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter krigen, kan denne perioden gi oss innsikt i den evige (?) konflikten mellom to markerte profesjonsgrupper i filmens historie: de sterke manusforfattere som gjør regissøren til én blant de mange deltagere i filmteamet, og den selvstendige regissøren av auteur-typen som vil ha et klart kunstnerisk hovedansvar for filmen.
Relatert

Det fortellende mennesket
Z #1 1995: Ropet om den gode historien hjemsøker det norske filmmiljøet som synes å leve i en kontinuerlig [...] | kun utdrag

Norske manus – fra danskebåten til fag
Z #1 1995: Alle norske filmfolk drømmer om å bli regissører! Manusarbeid er lavstatus og en bijobb for [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl
Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen
Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet
Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag
Fra arkivet

En tilsynelatende ubetydelig historie
Z #4 1985: Nicolas Roeg har i løpet av de siste 10 år befestet sin stilling som en av Storbritannias mest [...] | kun utdrag

Der originalen og klisjén møtes – Gjenkjennelsen i Twin Peaks
Z #1 1991: Er det mulig å være nyskapende innenfor en så forslitt genre som «såpeopera». David [...] | kun utdrag