Spillets virkelige regler – relativisme og innlevelse i dataspill

Denne artikkelen vil gi noen teoretiske betraktninger over dataspillets egenart som medium. Mitt utgangspunkt og møte med disse problemstillingene kom gjennom et forskningsprosjekt om voldselementer i dataspill. Sentralt i dette prosjektet sto brukernes fortolkning av sin mediebruk, og hvordan dataspill skiller seg fra andre audiovisuelle medier som film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2001 Bestill nummeret

Relatert

Innerloop – fra agenter til barne-TV

Z #2 2001: Nevn produksjon av videospill i Norge, og det bildet som dukker opp hos mannen i gata er i første [...] | kun utdrag

Spill som politisk verktøy

Z #2 2001: Når Det norske bibelselskap i disse dager lanserer videospillet Bibelreisen, er det i norsk [...] | kun utdrag

Have gun, will travel – and proud of it

Z #1 1999: Lara Croft er heltinnen fra dataspillene «Tomb Raider» og har fått en berømmelse få kvinner i levende live kan skryte av. Det er ikke så rart, hvis vi skal tro Jørgen Kirksæther. Lara har overskredet de fleste grensene for en fiktiv spillkarakter, og snart inntar damen også filmens verden.


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias

Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag

Havet stiger: Apokalypse nå – igjen?

Z #1 1991: Oddvar Einarsons film er en poetisk og vakker undergangsvisjon, men gir forventninger om et budskap [...] | kun utdrag