Skolekinoen: forsinket suksess
371.000 besøk på skolekino i Norge i 1990. Tallet er større enn halvparten av alle elever i grunnskolen og videregående skole – og rekord, naturligvis. At besøkstallene er oppnådd i vanlig skoletid og at kinoturen derfor er en del av ordinær, obligatorisk undervisning for elevene, vitner om et dannelsesprosjekt i stor stil. Men skolekinoens røtter går langt tilbake.
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Dager i lys og mørke
Z #2 1986: Fernano Solanas, Wim Wenders, Masaki Kobayashi, Chris Marker, Alexander Kluge, Jean-Luc Godard, [...] | kun utdrag
«I like to watch»: Bette Gordons Variety
Z #1 2023: Bette Gordons Variety (1983) er en påminnelse om nytelsen i å se. | kun utdrag
Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet
Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag
