Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter ikke, har tidligere i høst fått hard medfart av både kritikere og publikum. Per Haddal i Aftenposten går så langt som å hevde at dette er …»en likegyldig norsk film som det gjelder å glemme hurtigst mulig». Med dette som utgangspunkt utstyrte vi vår medarbeider med en videokopi av filmen, utsatte generøst deadline én uke og spurte ham, med termer hentet fra filmen slev: Er dette et platt plankverk eller et kreativt kunstverk? Vi ventet ikke et entydig svar.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret

Relatert

Erik Borge og filmen – Et portrett av en filmveteran samt en analyse av ‘Trost i taklampa’

Av Gunnar Iversen

Z #4 1988: Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en [...] | kun utdrag

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Av Jon Iversen

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag