Skandinavisk filmforskning – en oversikt

Tytti Soila er lærer og forsker i filmvitenskap ved Stockholms Universitet. For tiden forsker hun i kvinnebilder i svensk trettitallsfilm. Ved sien av dette er hun en aktiv essayist og har publisert en rekke artikler i nordiske filmtidsskrifter.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1987 Bestill nummeret



Relatert

Samfunnet trenger kunnskap om de audio-visuelle mediene

Z #3 1984: I en årrekke har norske filminteresserte måttet reise ut for å studere film, enten det nå har [...] | kun utdrag

Levende bilder i Norge – Et film- og fjernsynshistorisk prosjekt

Z #3 1990: Senhøstes 1989 ga Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) klarsignal til å støtte [...] | kun utdrag

Hvorfor forske og undervise i film

Z #2 1991: Trenger vi teoretisk forsking og undervisning omkring de levende bildene? Artikkelforfatteren, som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

It has nothing to do with Satan, Mama

Z #4 2015: Om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).

Hva vil vi med kortfilmen?

Z #3 1999: Z filmtidsskrift hyller dårlig kortfilm. | kun utdrag

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag