Siste stopp Brooklyn: Ukonvensjonell bok, konvensjonell film

At en bok blir forbudt gjør det alltid lettere å få en god pris for filmrettighetene. Rettighetene til Hubert Selbys Last Exit too Brooklyn har det vært rift om, og tyskeren Uli Edel ble den heldige regissør som fikk tilslaget. – Kanskje var det ikke like heldig for filmen, antyder artikkelforfatteren.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1990 Bestill nummeret

Relatert

Right fuckin’ eejit – Roddy Doyles Barrytown-trilogi fra bok til film

Av Tine Grüner Larsen

Z #1 1997: Irske varianter av eder og forbannelser er sentrale både i Roddy Doyles Barrytown-trilogi – [...] | kun utdrag

Sluttspill – om “Ran”, Akira Kurosawas “Kong Lear”

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag

Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms “Sweetwater”

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1988: Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag

Fra arkivet

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?