Av Ingrid Kristin Dokka

Scener fra en filmkunstners kamp

Ingmar Bergman er uten tvil anerkjent som den største filmkunstner i Skandinavia og en av de ledende også i verdensmålestokk. Markeringen av filmens hundreårsjubileum er ikke komplett uten en Bergman-film. Artikkelforfatteren har her tatt for seg ‘Det syvende innseglet’, en film fra 1957 som ennå er kinoaktuell og en sterk kunstopplevelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1996 Bestill nummeret

Relatert

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Av Ellen Jacobsen

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag

Om å iscenesette sitt liv – Bergmans “Laterna magica”

Av Helle Bjerkan

Z #4 1987: Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. “Laterna magica” [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Alene mot alt – et møte med Egil Haraldsen

Av Bård Flaen

Z #2 2002: Jeg står i et stort atelier midt i Oslo sentrum. Døren stod på gløtt så jeg slapp meg inn [...] | kun utdrag

Edith Carlmar: Norges første kvinnelige spillefilmregissør

Av Ingrid Dokka

Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag

Haben Sie Angst? Norske stereotypier om tysk kultur

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #2 2005: At fordommer er utbredte i våre forestillinger om andre kulturer og nasjoner er allment kjent. Problemer oppstår imidlertid når fordommene er så dypt befestet at de dominerer språk og dermed også virkelighetsoppfatning. Er nordmenns syn på tyskere generelt - og tysk kultur spesielt - preget av slike stereotypier? Klarer vi å få øye på landet Tyskland gjennom alle forestillingene om krig, industri, Derrick og porno?