Rotorblader fra imperialismens dagbok

Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, fiendtlige soldater, smak av ramsalt hav, helter fra hverdagen som ufrivillig bli trukket inni stormaktspolitikkens strategiske spil. I likhet med Orions belte sparker Rubicon til begge sider, men denne gangen er det våre allierte i NATO som myrder i den globale maktbalansens navn. Spørsmålet er: Hva slags film er egentlig Rubicon? Er den et politisk debattinnlegg eller en konvensjonell genrefilm?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret

Relatert

8 regissører om nedleggelsen av Norsk Film

Av Marius Lyngar

Z #1 2001: Z har spurt 8 norske regissører om deres syn på nedleggelsen. Blant de som reagerer sterkt og [...] | kun utdrag

Nye filmer

Z #3 1995: Z presenterer de nye kinofilmene. Bjørn-Frode Løvlund diskuterer Lars Bergs Farlig Farvann, [...] | kun utdrag

Gammel og modig kriger: Synspunkter på hvorfor Secondløitnanten ikke helt tar av

Av Jan H. Kortner

Z #1 1994: Secondløitnanten er en god film for øre og øye, men har for mange rollefigurer, tar opp for [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.