Reisebrev fra stjerneland

Nedskrevne øyenvitneskildringer fra Hollywoods gullalder er sjelden kost i en fra før sparsom norsk filmlitteratur. Bjørn Hovde har lest Waldemar Reiersens og Theo Findahls nedtegnelser fra deres besøk i drømmebyen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1997 Bestill nummeret



Relatert

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Å produsere film for Steven Spielberg

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Hollywood på 2000-tallet – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del I)

Z #4 2007: Dette intervjuet forteller historien om ny Hollywood-film siden 2000 sett fra perspektivet til en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Den virkelige andre. Om portrettdokumentarens problematikk.

Z #1 2008: Vi trenger ikke lete lenge i tvs programoversikt før vi finner dokumentarer om kjendiser eller [...] | kun utdrag

Den tragikomiske modernisme – om Hodiak og norsk lavbudsjettfilm

Z #4 1994: Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994 er ikke storproduksjonen Kristin Lavransdatter. [...] | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.