Pollaks paradoks – En skisse av «spillet i filmen»
Spillet utgjør en viktig del av filmens form og griper oss både som handling, opplevelse og mening. Vi engasjerer oss i konvensjoner med hovedpersonen i en realistisk underholdningsfilm elelr forholder oss kritisk til typene i et abstrakt filmeksperiment. I dette perspektivet blir alle filmskuespillere figurer i et iscenesatt landskap, på linje med rekvisitter og dekor. På den annen side: Det er en visjon av mennesket som gir filmen liv og mening. Skuespilets kjerne er alltid et menneskebilde – bearbeidet livserfaring.
Utgangspunktet for denne skissen over «spillet i filmen» var å se kritisk på Kay Pollaks syn på personinstruksjon, slik det fremsto på Norsk Filmklubbforbund seminar på Røros i fjor høst og i intervjuet i forrige nummer av Z.
Relatert
Det du føler, vet du! – Intervju med Kay Pollak
Z #4 1988: Kay Pollak intervjuet av Sissel Sundby og Helle Bjerkan | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
Fra arkivet
I dødsfabrikken
Z #2 2016: Er deg mogleg å gjera ei sømeleg handling i ei umenneskelig verd? | kun utdrag
Når lyden former verden
Z #1 2011: Det intime drama har fått en ærerik renessanse de senere årene i Hollywood med de prisbelønte praktverkene There Will Be Blood, No Country for Old Men og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Filmenes lydside er en avgjørende del av dette unike uttrykket, og Peter Albrechtsen har i den anledning snakket med filmenes lyddesignere om hvordan man ved hjelp av lyd kan forme verden, vekke sansene og gjøre psykopater sympatiske. | kun utdrag
