Peder Norlund: Fra animatør til live-action fotograf

Peder Norlund er, sin relativt unge alder til tross, allerede veletablert innenfor den norske kortfilmen. På en av de aller første kortfilmfestivalene kunne vi se hans animerte film Svaret, og siden har han jevnlig vært representert både med tegne- og realfilm. Sist år vakte han berettighet oppsikt med det estetiserende filmfragmentet Consecratio.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1988 Bestill nummeret



Relatert

Jan Svankmajer – surrealist og animatør

Z #3 1992: Under kortfilmfestivalen i år ble det vist en retrospektiv av den tsjekkiske dukkefilmskaperen og [...] | kun utdrag

«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Z #1 1990: Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus [...] | kun utdrag

Samtalen, når alt faller sammen – intervju med Kajsa Næss

Z #3 2008: I kortfilmen Bygningsarbeidere – årets Gullstol-vinner i Grimstad – faller samfunnet [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

For et par dollar mer

Z #2 1985: Nedleggelsen av Kinoteket i Oslo var en kulturskandale. Enda verre er det at verken Oslo-kinoene, [...] | kun utdrag

Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet

Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.

Ilsa, nazistenes hunndjevel

Z #1 1999: Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, [...] | kun utdrag