Paradokset fjernsynsteatret

Fjernynsteatret har vært en omdiskutert institusjon i norsk mediekultur, men hva er egentlig fjernsynsteatret? Film, teater eller merkelig hybrid? Artikkelforfatteren forsøker å besvare spørsmålet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret

Relatert

Film er de to om

Av Dag Grønnestad

Z #4 1996: Tar ikke kvikke ungdommer heller en tur på byen enn å sitte hjemme en fredagskveld og glo på [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Av Per Kvist

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Å være eller ikke være «midt i smørøyet»

Av Eva Bakøy

Z #2 1992: I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Filmfilosofisk oppdragelse – et filosofisk blikk på Carrie og The Fury

Av Anstein Gregersen

Z #4 2015: Kan filmmediet i seg selv gjøre et filosofisk arbeide? Og kan vi finne noe slikt i en De Palma-film? | kun utdrag

Låten som reddet verden

Av Sandeep Singh

Z #1 2015: «God Gave Rock’n Roll to You» av KISS i Bill & Teds Bogus Journey (Pete Hewitt, 1991 | kun utdrag

Virkeligheten er et annet sted

Av Erlend Loe

Z #1 2024: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg. | kun utdrag