Av Camilla Juell Eide

Paradokset fjernsynsteatret

Fjernynsteatret har vært en omdiskutert institusjon i norsk mediekultur, men hva er egentlig fjernsynsteatret? Film, teater eller merkelig hybrid? Artikkelforfatteren forsøker å besvare spørsmålet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Film er de to om

Av Dag Grønnestad

Z #4 1996: Tar ikke kvikke ungdommer heller en tur på byen enn å sitte hjemme en fredagskveld og glo på [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Av Per Kvist

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Å være eller ikke være «midt i smørøyet»

Av Eva Bakøy

Z #2 1992: I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

Av Kaisa Waldenstrøm Breiland

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Av Truls Foss

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

Av Arild Fetveit

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Å sjå filmen i si samtid

Av Guri Kulås

Z #2 2016: For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag

Lindsay Andersons dokumentarfilmer

Av Øyvind Hanche

Z #3 1995: Blant visningene av utenlandsk film i år hadde kortfilmfestivalen i Grimstad også en serie med et [...] | kun utdrag

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Av Preben Fonahn

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag