Paradokset fjernsynsteatret

Fjernynsteatret har vært en omdiskutert institusjon i norsk mediekultur, men hva er egentlig fjernsynsteatret? Film, teater eller merkelig hybrid? Artikkelforfatteren forsøker å besvare spørsmålet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret

Relatert

Film er de to om

Av Dag Grønnestad

Z #4 1996: Tar ikke kvikke ungdommer heller en tur på byen enn å sitte hjemme en fredagskveld og glo på [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Av Per Kvist

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Å være eller ikke være «midt i smørøyet»

Av Eva Bakøy

Z #2 1992: I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag