Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en inspirator for en hel generasjon av norske filmskapere. Med de to spillefilmene Liv og Exit viste han seg som en moderne filmregissør med et blikk for strømninger utenfor den norske produksjonen og med en klar vilje til å finne et uttrykk som var tilpasset den norske virkeligheten han ville skildre. Dessverre ble Liv og Exit hele Løkkebergs bidrag til vår beskjedne spillefilmografi. Etter langvarig holmgang med støtteordningen og dens forvaltere vendte han seg i stedet mot teateret.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.

Den norske filmen

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Tati

Z #3 1983: Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, [...] | kun utdrag

Krzysztof Kieslowski – Filmkunstner som kan mer enn sine ti bud

Z #2 1990: Den polske filmregissøren Krzysztof Kieslowski har med sine filmer om de ti bud, spesielt filmen [...] | kun utdrag

Såpetyvene: En metafilm om film og fjernsyn og alt i hele verden

Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet [...] | kun utdrag