Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som uttrykk for helheten. I Panserkrysseren Potemkin er det opptrinnet i Odessa-trappen, hvor soldatene masakrerer sivilbefolkningen. Det er tydeligvis den delen som representerer helheten, og den siteres derfor flittig. Jeg har aldri forstått hvorfor, ettersom jeg finner at andre partier i filmen både er mer talende og har mer vesentlige ting å si.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker

Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag

Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo

Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins [...] | kun utdrag

Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès

Z #2 1997: I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Julie Andersen forever – (Hold om mig, Kaspar Munk, 2010)

Z #2 2014: Den nordiske ungdomsfilmen er et felt svært rikt på talent. Likevel føler jeg det er noe helt spesielt med de to filmene den danske regissøren Kaspar Munk har laget med den formidable Julie Andersen. Ansiktet hennes utstråler den perfekte blanding av sårbarhet og styrke, og hun spiller med en kontroll og sans for ørsmå nyanser som virker ganske utrolig for en tenåring. | kun utdrag

Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film

Z #4 1993: Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle [...] | kun utdrag

En liten historie om filmrullen

Z #2 2006: En liten historie om filmrullen. Av Brynjar Kulset, amanuensis/filmarkivar, [...]