Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin stil, stemning og tema. På sentrale områder er filmen likevel atypisk og vanskelig å plassere. Mildred Pierce er splittet, gjennomsyret av en dobbelnatur som i behandlingen av seksuelle, sosiale og semiologiske forhold trenerer mot å bli rene selvmotsigelser. I denne artikkelen belyses filmen ut fra denne dobbeltnaturen, med særlig vekt på Hollywoods splittelse mellom kulturindustrien og kunsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Mildred Pierce – Damer og dilemmaer i drivende, dvelende drama.

Blogg: Dramaet Mildred Pierce er dvelende, nesten detaljert i sine miljøbeskrivelser og portrettegninger. Samtidig sparer ikke regissør Todd Haynes på det kunstneriske kruttet.

Kunst trash – Douglas Sirks ‘Written on the Wind’

Z #4 2003: Douglas Sirk sa en gang at «there’s a very short distance between high art and trash, [...] | kun utdrag

Å produsere film for Steven Spielberg

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

Tilbakeblikk på 80-tallet

Z #3 1992: Konturene på 90-årenes norske kortfilmproduksjon begynner så vidt å avtegne seg, men hvordan [...] | kun utdrag

Filmen og første verdenskrig

Z #4 1993: IAMHIST (International Association for Media and History) arrangerte i sommer en konferanse rundt [...] | kun utdrag

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.