Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin stil, stemning og tema. På sentrale områder er filmen likevel atypisk og vanskelig å plassere. Mildred Pierce er splittet, gjennomsyret av en dobbelnatur som i behandlingen av seksuelle, sosiale og semiologiske forhold trenerer mot å bli rene selvmotsigelser. I denne artikkelen belyses filmen ut fra denne dobbeltnaturen, med særlig vekt på Hollywoods splittelse mellom kulturindustrien og kunsten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret

Relatert

Mildred Pierce – Damer og dilemmaer i drivende, dvelende drama.

Av Marius Lyngar

Blogg: Dramaet Mildred Pierce er dvelende, nesten detaljert i sine miljøbeskrivelser og portrettegninger. Samtidig sparer ikke regissør Todd Haynes på det kunstneriske kruttet.

Melodramaet, filmen, det moderne

Av Tone Kristine Kolbjørnsen

Z #4 2003: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og [...] | kun utdrag

Å produsere film for Steven Spielberg

Av Ole Vinje

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.