Om å iscenesette sitt liv – Bergmans «Laterna magica»

Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. «Laterna magica» har han kalt boka, etter en gammel oppfinnelse til fremvisning av bilder som han byttet til seg fra sin bror da de var små. Det er da også skildringen av barndommen som utgjør det mest interessante ved boka. Bortsett fra et par forutsigelig beske utfall mot kritikere og skattemyndigheter har Bergman lite temperamentsfullt å si om sin yrkesutøvelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag

Privat: Scener fra en filmkunstners kamp

Z #1 1996: Ingmar Bergman er uten tvil anerkjent som den største filmkunstner i Skandinavia og en av de [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Smerte, blod og skrik

Z #4 1990: Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, [...] | kun utdrag

Under verdensnyhetenes overflate – norsk dokumentar anno 2010

Z #3 2010: Norsk dokumentarfilm er blitt internasjonal. Ikke bare i sitt formspråk og produksjon, men også i sin tematikk og engasjement. | kun utdrag

Medievold …mer ufarlig enn det meste

Z #2 1995: Dataspill er kult og de fleste unger bruker fantasivolden i vekst og utvikling. Dette er noen av [...] | kun utdrag