Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Z #4 2017: Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.