Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie
Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?
Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet
Ti kniver til side for blinken
Z #3 1994: Zs kritiker retter søkelyset mot manusforfatteren i denne anmeldelse av Marius Holsts [...] | kun utdrag
Ugler i mosen (Ivo Caprino, 1959)
Z #2 2014: Ivo Caprino (1920- 2001) skapte en pur barnefilm som er gått litt i glemmeboken, enda den er kommet på DVD. Og det var endatil en realfilm, altså uten de figurer som Caprino som mesterlig førte i sitt animasjonsunivers. Skjønt noen få slike innslag finnes i Ugler i mosen fra 1959. | kun utdrag
Sett gjennom 25 år
Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]
