Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Film og kritikk som samtale

Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil? | kun utdrag

Kunsten å se film på jobben

I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

Birken med kjøttøks

Actionscener, snø og skjegg holder internasjonal klasse. Replikker, spill, kvinneroller og regi holder ikke mål. | kun utdrag


Fra arkivet

Om sekter og biler som flyr – et tilbakeblikk på en fremtid som aldri kom

Z #2 1999: Fremtiden ble aldri slik amerikanske bilprodusenter og religiøse ledere så for seg på [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag