Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Svarte Fugler

Z #3 1983: Lasse Gloms Svarte fugler er en av de norske premierefilmene på årets filmfestival i Bergen. Vi [...] | kun utdrag

Anti-realisme i New Zealandsk film

Z #2 1993: New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for [...] | kun utdrag

Bennys video-film

Z #2 1993: Michael Hanekes kontroversielle film Bennys video er blitt alt annet enn en publikumssuksess på [...] | kun utdrag