Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie

Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også sies om filmklubbfolk. Mange vet at filmklubbvirksomheten er verdensomspennende og har røtter tilbake i Frankrike og England i 20-årene, men utover dette er terrenget nokså ukjent. Hvem kjenner den nære forbindelsen mellom produsjon, visning og kritikk som fantes for 60 år siden i Frankrike? Hvem ante at filmklubbenes betydning for avantgarde-filmen kan sammenlignes med kunstgalleriets betydning for det moderne maleriet? Mangel på historieforskning har gjort kartet litt bleket, men la oss likevel famle oss tilbake til et ti-år som virkelig fortjener oppmerksomhet fra alle som steller med film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Kampen og krigeren på film

Vi beklager sterkt at side 10 og 14 av denne artikkelen har byttet plass i papirutgaven av Z nr. 1 2014. Her ligger artikkelen på nett i sin helhet.

Det politiske er personlig: Personfokuset i Zero Dark Thirty, Jarhead og Poster Girl

Det har etter hvert blitt laget mange filmer om konfliktene USA har vært involvert i de siste årene, og svært så mange av dem fokuserer på de amerikanske enkeltsoldatenes skjebner. | kun utdrag

Yrke: Krigsfotograf

Forfatter og soldat Ernst Jünger skrev i 1930 at "det er ingen krig uten fotografering" og sammenlignet det å "skyte" et motiv med å skyte et menneske. Artikkelforfatter Truls Lie diskuterer krigsfotografens betydning, med utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt | kun utdrag


Fra arkivet

Portrett av en usynlig mann – Om Bjørn Breigutu og hans filmer

Z #3 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag

Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm

Z #2 2012: Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol. | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2008: Norsk kort 2008 Årets anmelderstab i Grimstad har bestått av Dag Johan Haugerud, Øystein Steine [...]