Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…

‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive kvinnen. Godkjennelsen fra Disneykonsernet må være den definitive bekreftelsen på at de snille pikenes tid er forbi. Kan utviklingen av Disneys kvinnelige rollefigurer leses som en langsomt fremadskridende bekreftelse på at det skjer forandringer i den vestlige kulturs kvinnesyn, undres Jon Iversen

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1999 Bestill nummeret



Relatert

Skal animatørene utryddes?

Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag

Trollmennenes lærling. Intervju med Andreas Deja

Z #1 2009: Andreas Deja holder liv i magien i Disneys rike. | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag

Å gå på kino i Kina

Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?


Fra arkivet

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag

Under en svart sol: Om Lasse Henriksen og ‘Love is War’

Z #4 1990: Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig [...] | kun utdrag

Edith Carlmar: Norges første kvinnelige spillefilmregissør

Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag