Av Ingrid Kristin Dokka, Øivind Hanche, Jon Iversen, Bjørn-Frode Løvlund Ingrid Rommetveit og Trond OlSvendsen

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En båndopptaker avlyttet den følgende samtalen om Vibeke Løkkebergs film og dens forhold til Jugoslavia, kritikere, nyhetsjournalistikk og norsk film i sin alminnelighet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Av Aleksander Huser

Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Av Jon Iversen

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Blücher, kulturkrise på film

Av Jon Iversen

Z #4 1988: Oddvar Bull Tuhus’ actionfilm Blücher er en mannfolkfilm i en likestillingstid. En film som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2018: Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Brutal enkel. Blood Simple

Av Aleksander Huser

Z #1 2019: Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene

Av Helga Brekke Mathisen

Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag