Norske animatører har det ikke lett

Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. Likevel har vi ikke klart å etablere noe sterkt miljø for denne type film. Ikke engang Ivo Caprinos Flåklypa-suksess har avfødt ny satsing på helaftens animasjonsfilm.
Vi må ikke være redd for å satse, skriver Gunnar Strøm i denne artikkelen. Det finnes kreative ressurser innenfor norsk animasjon akkurat nå!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1988 Bestill nummeret

Relatert

«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Av Gunnar Strøm

Z #1 1990: Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus [...] | kun utdrag

Kine Aune, Regissør eller ikke regissør?

Av Jon Iversen

Z #4 1993: Det er spørsmålet! Kine Aune kaller seg animasjonsfilmregissør, men overlater tegning og [...] | kun utdrag

Internasjonal rockevideo fra norske amatører

Z #5 1985: Norske animasjonsfilmere er på offensiven. Et nytt prosjekt tar sikte på å produsere en animert [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.