Norsk films jet-set’ere

Er det mulig å tenke seg norske filmfolk i arbied på Star-wars og Superman-filmene? Er det blant denne gruppe utskjelte nordmenn individer som kan gjøre nytte for seg på verdens mest profesjonelle og teknisk avanserte filmteam?
Svaret er faktisk ja. Steinar Marthilm og Frode Wik heter to unge filmfolk som stadig farter verden rundt med sine spesialkunnskaper. Sammen med fotografen Ron Goodman har de videreutviklet kamerasystemet Wescam til det såkalte X-mount systemet og med dette har de så hatt jobb i en rekke ledende filmland.
De to unge nordmennene, begge er faktisk bare i begynnelsen av 20-årene, har også sitt eget firma, «Wakeman Film», og ved siden av kamerasystemet tar de seg av en rekke andre tekniske spesialoppdrag. En spesialitet er filming fra helikopter. Men drømmen er å produsere sine egne filmer, i Norge.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Z #1 1983: Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i [...] | kun utdrag

Kameraets prøvende penselstrøk – om visualitet i norsk film

Z #4 2009: Er norsk film blitt mer opptatt av stil og filmmediets særegne kunstneriske virkemidler? Hva kan man legge i begrepet visualitet i forhold til nyere norske spillefilmer? Dette er spørsmål som blir stilt i denne artikkelen.

Gus Van Sant og Milk. Fra det personlige til det politiske

Z #2 2009: «The personal is the political,» sier Gus Van Sants homofile helt i Milk. Er dette også drivkraften bak Van Sants nye filmskapning?