Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder Lars Thomas Braathen og Ove Solum i denne artikkelen. Under overflaten i norsk filmdebatt ligger en forventning om at god film skal se ut som Hollywood-filmene. Klassiske norske filmsuksesser som Fant, eller nyere suksesser som Orions belte eller Veiviseren har Hollywood-dramaturgien som fellesnevner, påviser forfatterne som begge er tilknyttet det nye mediefaget ved Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1988 Bestill nummeret



Relatert

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Z #4 2008: | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag

Norsk populærmusikk på film

Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag

Tilbakeblikk på 80-tallet

Z #3 1992: Konturene på 90-årenes norske kortfilmproduksjon begynner så vidt å avtegne seg, men hvordan [...] | kun utdrag

Groovy fascisme: Filmmusikk som bærer av ideologisk retorikk, eksemplifisert i Dirty Harry

Z #2 2003: Filmen Dirty Harry med Clint Eastwood i hovedrollen ble en stor suksess da den kom ut i 1971, men [...] | kun utdrag