Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og allsidige filmregissører med tilsammen 21 spillefilmer i tidsrommet 1946-1975. 20 år etter premieren på hans siste film er det mulig å se denne interessante filmskaperen i nytt lys. Uavhengig av den turbulens i samfunn og filmmiljø som medvirket til å ende hans kariere. Z har møtt en engasjert Müller som fremdeles jobber med nye prosjekter, på film og i den virkelige verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret



Relatert

Nils R. Müllers “smekk” i 1964

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: “Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

En stum sommerspøk – om Erling Eriksens film ‘Kjærlighet paa pinde’

Z #3 2000: De aller fleste tenker automatisk på komedien når stumfilmen bringes på banen. I manges øyne er [...] | kun utdrag

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag


Fra siste Z

70 år. 106 barnefilmer. Utallige minner fra mørke kinosaler

Det er barnefilmen som får publikum til å kjøpe kinobilletter til norsk film. 7 av de 10 best besøkte norske filmene de siste 5 årene, er barnefilmer. Z har sett på norsk barnefilmhistorie. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Min barnekamp

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag


Fra arkivet

Del 1: Før premieren

Z #4 2012: Me møter fleire fleire filmarbeidarar og spør dei om korleis overgangen frå analog til digital filmproduksjon har vore. Øyvind Sandberg: - Det handler om å ha ambisjoner om å lage fine bilete | Dag Johan Haugerud: - Film og video er to ulike ting | Anna Myking: - Fotografen har mista litt av makta | Žaklina Stojcevska: - Bileta blir uansett digitaliserte før dei kjem til oss | Morten Skallerud: - Me har ein helt annan kontroll | Sveinung Golimo: - No kan me fortelje store historier.

Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Z #1 1992: Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel [...] | kun utdrag

Sensommerens døsige ettermiddagssol: Om Shunji Iwai – internasjonalt underkjent og stilsikker sentimentalist

Z #1 2004: Den i skrivende stund førti år gamle filmskaperen Shunji Iwai har vært oppslagstavle for mang en [...]