Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og allsidige filmregissører med tilsammen 21 spillefilmer i tidsrommet 1946-1975. 20 år etter premieren på hans siste film er det mulig å se denne interessante filmskaperen i nytt lys. Uavhengig av den turbulens i samfunn og filmmiljø som medvirket til å ende hans kariere. Z har møtt en engasjert Müller som fremdeles jobber med nye prosjekter, på film og i den virkelige verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret



Relatert

Nils R. Müllers «smekk» i 1964

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

En stum sommerspøk – om Erling Eriksens film ‘Kjærlighet paa pinde’

Z #3 2000: De aller fleste tenker automatisk på komedien når stumfilmen bringes på banen. I manges øyne er [...] | kun utdrag

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag


Fra siste Z

20 grunner til å se på Romania

Hvordan er det mulig at et tidligere diktatur på Balkan som nordmenn flest forbinder med tigging, har laget påfallende mange av de beste og mest interessante filmene i Europa etter årtusenskiftet? | kun utdrag

Rumensk kultur – Fellesskap med kosmos og en hang til det absurde

Inspirasjonen fra den tradisjonelle folkekulturen er et fellestrekk for rumensk kunst og kultur, men Romania var også arnested for dadaismen. En kort innføring i Romanias rike kulturhistorie. | kun utdrag

Realisme og ideologi i rumensk film etter år 2000

Rumensk film har opplevd en realismerevolusjon, men hvilke ideologier finner man i de rumenske nybølgefilmene?


Fra arkivet

Film og kino i det digitale samfunnet

Z #2 1996: Den tekniske utviklingen vil revolusjonere både produksjon og distribusjon film. Nicholas Negroponte filosoferer omkring den digitale revolusjonen i sin bok "Leve digitalt". Kinofilmen nevner han ikke med et ord. Gjermund Skogrand tar utgangspunkt i Negroponte, men diskuterer spesielt eventuelle konsekvenser for kinofilmen. Kanskje blir kinovisning film likevel en fremtidens presentasjonsformer. Når valgfriheten blir totalt kan det sosiale apsekt få større betydning.

Sett gjennom 25 år

Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]

Internasjonal animasjon – norsk distribusjon

Z #4 1984: Hvert år arrangeres det en rekke store internasjonale animasjonsfilmfestivaler hvor hundrevis av [...] | kun utdrag