Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og allsidige filmregissører med tilsammen 21 spillefilmer i tidsrommet 1946-1975. 20 år etter premieren på hans siste film er det mulig å se denne interessante filmskaperen i nytt lys. Uavhengig av den turbulens i samfunn og filmmiljø som medvirket til å ende hans kariere. Z har møtt en engasjert Müller som fremdeles jobber med nye prosjekter, på film og i den virkelige verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret



Relatert

Nils R. Müllers «smekk» i 1964

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

En stum sommerspøk – om Erling Eriksens film ‘Kjærlighet paa pinde’

Z #3 2000: De aller fleste tenker automatisk på komedien når stumfilmen bringes på banen. I manges øyne er [...] | kun utdrag

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Kjønnskamp i Edens hage

Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag


Fra arkivet

Hollywoods politiske bølgedaler

Z #4 2007: Etter nesten et århundre med kun sporadiske tilløp til politisk radikalisme, kunne man på [...]

Polakken – intervju med Leiv Igor Devold

Z #3 2008: - Eg sat på ein cafe på Solli plass, då ein kompis av ein kompis kom bort til meg. Han hadde [...] | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?