Nærkontakt av femte grad: En ekspedisjon til Soderberghs ‘Solaris’

Min opplevelse av Steven Soderberghs film Solaris strekker seg over fem visninger av filmen tidlig i 2003. Jeg skal bruke disse fem møtene til å reflektere over filmopplevelsen, og film generelt. Ikke minst skal jeg forsøke å gjengi hvordan opplevelsen forandret og utdypet seg i takt med hvert møte. Dette er langt fra noen vitenskapelig undersøkelse, derimot en høyst personlig betraktning. Håpet er likevel at andre skal kjenne seg igjen og bli stimulert til å tenke rundt det å oppleve film.
   Solaris er en science fiction-film som foregår i et framtidssamfunn hvor menneskene har oppdaget den merkelige planeten Solaris, som er dekket av et osean som synes å være en form for høyerestående intelligens. Psykologen Chris Kelvin (George Clooney) drar til en romstasjon i bane rundt planeten for å finne ut hvorfor mannskapet lider av sterke mentale problemer. Han oppdager at Solaris ved tankelesning kan skape perfekte kopier av personer fra mannskapets fortid. Chris blir selv kastet ut i krise når han konfronteres med sin høyt elskede kone Rheya (Natasha McElhone) som begikk selvmord for noen år siden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret



Relatert

Musikkvideo og publikumsopplevelse

Z #4 1989: Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som [...] | kun utdrag

Triggerhappy – Evig solskinn i et animert sinn

Z #1 2005: Alle har en favorittfilm, eller i det minste et sett med filmer man holder av mer enn andre. I alle [...] | kun utdrag

Døråpner til Abendland: Et intervju med Kalle Løchen

Z #1 2005: Kalle Løchen intervjues av Dag Sødtholt | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Kjettere i klosteret

Z #2 2018: Hvorfor tvinge alle gode filmideer inn i 90 minutter og tre akter? Portugisiske filmskapere vender stadig tilbake til kortfilmen, av pengemangel - og i total forakt for politiske og estetiske autoriteter. | kun utdrag

Musikk for øyet og Raumlichtkunst – intervju med Cindy Keefer

Z #3 2016: Det finnes en lang tradisjon for abstrakt film i kortfilmhistorien, Cindy Keefer – som vi traff på kortfilmfestivalen i Oberhausen – brenner for denne tradisjonen og disse filmene. Flere av filmene hun har restaurert og Raumlichkunst-prosjektet, som hun har rekonstruert, kan i disse dager ses på Whitney-museet i New Yorks store eksperimentfilmutstilling: "Dreamlands: Immersive Cinema and Art, 1905 - 2016"

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen

Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag