Musikkvideo og publikumsopplevelse

Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som presentasjonsform for pop- og rockemusikk i TV-kanaler over hele verden. Etterhvert har dens fortellemåte og formspråk fått stor innflytelse på annen TV-formidling og på kinofilmspråket. Musikkvideoen vekker ikke like udelt begeistring ved 10-årets slutt. Likevel vil ettertiden sannsynligvis betrakte den som 80-årenes film- og TV-språk.
Artikkelforfatteren ser nærmere på vesensegenskaper ved dette formspråket og belyser sider i den utvikling som har skjedd i publikums respons på musikkvideoen. Dette knyttes spesielt an til begrepet «negasjon», musikkvideo sett som et «metaspråklig uttrykk»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Av Kristel Jensen

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #1 2012: Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Musikkvideo: Kortfilm, kunst eller reklame?

Av Preben Fonahn

Z #3 2007: En musikkvideo er et særegent audiovisuelt uttrykk, der bildene utvikles til en allerede ferdig [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Den kompromissløse og enestående Isao Takahata

Av Helen McCarthy

Z #4 2024: Hvordan så japansk animasjon ut før Miyazaki ble et velkjent navn verden over? Helen McCarthy tar oss med til japansk animasjonsbransje på 80-tallet, der særlig én person ble avgjørende for å høyne sjangerens status, og sansen vi har for japansk anime. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Av Cato Fossum

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.