Musikk for David

Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men svulstig og pregløs musikklegger av amerikanske storfilmer. Men en fordomsløs undersøkelse av hans musikk til ‘A.I. Artificial Intelligence’ avdekker en intelligent og sensitiv komponist, som legger enda et lag av mening og skjønnhet til Steven Spielbergs mesterstykke.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2003 Bestill nummeret



Relatert

Musikk tel arbe’

Z #1 2015: Om «The Rythm of the night» med Corona i Beau Travail (Claire Denis, 1993) | kun utdrag

Musikk til film – noen innfallsvinkler

Z #4 1989: Filmmusikken fremstår ofte som en skjult komponent i filmuttrykket. Artikkelforfatteren diskuterer [...] | kun utdrag

Musikk i tv-serier – filmmusikkens stygge stebror

Z #1 2007: Filmmusikk er etter hvert blitt en etablert og anerkjent størrelse, både i forskningssammenheng og blant det generelle publikum. Musikken i tv-serier har ikke oppnådd samme oppmerksomhet og status. Men hvis man legger de tilvente betenkningene til side og fokuserer på hvordan musikken faktisk fungerer i tv-serier, vil man finne et meget uensartet bilde.


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Skolekinoen: forsinket suksess

Z #2 1992: 371.000 besøk på skolekino i Norge i 1990. Tallet er større enn halvparten av alle elever i [...] | kun utdrag

Å lære seg kjærlighetens språk

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.