Moguler på kreditt eller: Da gutta fra Golanhøydene ville erobre globusen…

Er historien om filmselskapet Cannon også historien om en av filmkunstens store tapte muligheter? Er det fortellingen om to gründere hvis gode intensjoner måtte vike for stormannsgalskap? Eller rett og slett et uttrykk for hva de utskjelte 80-åra dreide seg om: Vill spekulasjon, konkursrytteri og et luksusliv på kreditt, alt under et skalkeskjul av å ville «fremme filmkunsten». Historiene om selskapets vekst og fall er mange, anekdotene til tider helt ville. Denne artikkelen vil nøye seg med å skissere selskapets vekst og fall, deres finansielle manøvreringer, samt en oversikt over selskapets prestisje og kvalitetsproduksjoner. Cannons oppkomst og bekomst var et produkt av 80-åra, en dyrkjøpt lekse for alle involverte i kommersiell filmproduksjon. Blir noe stående etter selskapet bortsett fra hundrevis av elendige C-filmer?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Joel & Ethan Coen

En tidslinje. | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag


Fra arkivet

Film er de to om

Z #4 1996: Tar ikke kvikke ungdommer heller en tur på byen enn å sitte hjemme en fredagskveld og glo på [...] | kun utdrag

Sinna mann – intervju med Anita Killi

Z #3 2009: Anita Killis Sinna mann var et av høydepunktene ved årets kortfilmfestival. Z har intervjuet henne om filmen og også om temaet den tar opp, vold i hjemmet.

10-15 rumenere lager filmer som setter spor

Z #4 2016: Vi er noen som kjenner det slik. Mange festivaljuryer har sett det. Hvis filmbransjen hadde operert med et medalje-sammendrag, ville Romania trolig vært øverst på pallen nesten hvert år i ti år. Ingen av kåringene er gjort gjennom publikumsavstemninger. | kun utdrag