Moderna Museet: Eksperimentellfilm

Nordisk avantgarde-film synes like utrolig som mannen i månen. AVANTGARDE-FILM er vel et begrep de fleste av oss forbinder med navn som Eggeling, Leger, Man Ray, Cocteau, Ruttman… – filmskapere fra 20-årenes Europa som la grunnlaget for en fri, uavhengig filmproduksjon. Til tross for magre kår og en generell undervurdering av filmen som kunstnerisk uttrykksmiddel finnes det en nordisk eksperimentell filmtradisjon – om enn den er oppstykket og fotsatt kjemper for livet. Moderna Museet presenterte i månedsskiftet mars/april den nordiske eksperimentellfilmen – i alt 116 titler presset in i et to uker langt program.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Om Mekas og mystikk, eksperiment og ekstase

Z #3 1994: Jonas Mekas besøk i Norge må betraktes som en begivenhet. Navnet er forbundet med de etterhvert [...] | kun utdrag

Om likheten mellom Alfred Hitchcock og Chantal Akerman

Z #1 1988: En av de mer spesielle seanser under kortfilmfestivalen i Trondheim var visningen av 4 filmer av [...] | kun utdrag

Frie radikaler: Len Lye på Kortfilmfestivalen

Z #3 2013: Jeg fant gull under Kortfilmfestivalen i Grimstad i år. Mellom haugevis av norske og internasjonale kortfilmer og dokumentarer tok jeg meg tid til spesialprogrammene om kunstneren Len Lye. Det var en stor opplevelse. | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Å skumre – Briller

Z #4 2011: Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.

Ut av verden – vandrermotivet

Z #1 2003: Den franske symbolisten Charles Baudelaire sier i det berømte diktet «N’importe où [...] | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag