Av Eskil Vogt

Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og stemninger resonnerer i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen, men du kan ikke helt sette fingeren på hvorfor akkurat denne filmen har en så sterk effekt. Ingenting du sier yter filmopplevelsen rettferdighet, og av en eller annen grunn gjør dette opplevelsen enda mer sjelden og dyrebar.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret



Relatert

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Av Morten Brede Holm

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

Gudfaren fra I til III – Michael Corleones tapte illusjoner

Av Richard Alm

Z #2 1991: Artikkelforfatteren skisserer noen temaer og konflikter i Francis Ford Coppolas triologi om [...] | kun utdrag

Det var en gang…

Av Kalle Løchen

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Av Jon Iversen

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Av Thor Joachim Haga

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag

Engel uten vinger – Om Roar Skolmens «Lucifer – Sensommer/gult og sort»

Av Jan H. Kortner

Z #4 1990:   Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig [...] | kun utdrag