Av Eskil Vogt

Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og stemninger resonnerer i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen, men du kan ikke helt sette fingeren på hvorfor akkurat denne filmen har en så sterk effekt. Ingenting du sier yter filmopplevelsen rettferdighet, og av en eller annen grunn gjør dette opplevelsen enda mer sjelden og dyrebar.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret



Relatert

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Av Morten Brede Holm

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

Gudfaren fra I til III – Michael Corleones tapte illusjoner

Av Richard Alm

Z #2 1991: Artikkelforfatteren skisserer noen temaer og konflikter i Francis Ford Coppolas triologi om [...] | kun utdrag

Det var en gang…

Av Kalle Løchen

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Frie radikaler: Len Lye på Kortfilmfestivalen

Av Irene Torp Halvorsen

Z #3 2013: Jeg fant gull under Kortfilmfestivalen i Grimstad i år. Mellom haugevis av norske og internasjonale kortfilmer og dokumentarer tok jeg meg tid til spesialprogrammene om kunstneren Len Lye. Det var en stor opplevelse. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Av Cato Fossum

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

10-15 rumenere lager filmer som setter spor

Av Einar Guldvog Staalesen

Z #4 2016: Vi er noen som kjenner det slik. Mange festivaljuryer har sett det. Hvis filmbransjen hadde operert med et medalje-sammendrag, ville Romania trolig vært øverst på pallen nesten hvert år i ti år. Ingen av kåringene er gjort gjennom publikumsavstemninger. | kun utdrag