Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og stemninger resonnerer i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen, men du kan ikke helt sette fingeren på hvorfor akkurat denne filmen har en så sterk effekt. Ingenting du sier yter filmopplevelsen rettferdighet, og av en eller annen grunn gjør dette opplevelsen enda mer sjelden og dyrebar.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret



Relatert

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

Gudfaren fra I til III – Michael Corleones tapte illusjoner

Z #2 1991: Artikkelforfatteren skisserer noen temaer og konflikter i Francis Ford Coppolas triologi om [...] | kun utdrag

Det var en gang…

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

En stum sommerspøk

Z #3 2000: Om Erling Eriksens film Kjærlighet paa pinde (1922). | kun utdrag

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Z #4 2008: | kun utdrag