Mediemeldinga

I begynnelsen av april slapp Kulturdepartementet den lenge omtalte mediemeldinga, som har fått det fengende navnet «Media i tida». Selvsentrerte massemedier formidlet først og fremst meldingas synspunkt på områder som fjernsynsreklame og strukturering av alle sider ved filmkulturen. Dessuten gjengir meldinga flere interssante undersøkelser og utredninger fra landets medieforskere.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Massiv offentlig støtte til storfilmer – Z har intervjuet «rikslanseringssjef» Terje Sjursen

Z #2 1988: Terje Sjursen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Film trenger mer sendetid i fjernsynet

Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Endelig filmvitenskap i Norge!

Z #4 1986: Bjørn Sørensen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Ronin noir – Desillusjonerte menn og falne kvinner i Hideo Goshas føydale Japan

Z #4 2011: Slik westernfilmen har sine underkjente mestere, som Budd Boetticher og Anthony Mann, byr også den erkejapanske chanbarasjangeren («samuraifilm») på begravde skatter som venter på å bli oppdaget. Hideo Gosha er en av disse. | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag

Når verden går under på film

Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.