Massiv offentlig støtte til storfilmer – Z har intervjuet «rikslanseringssjef» Terje Sjursen
Norge er samlet til ett kinorike. Over dette regjerer Bergens kultursjef Terje Sjursen. Truer hans landsomfattende kinokjede Oslo kinematografers hedvunne hegemoni som kino-Norges svar på Mekka? Vil kopistøtte og markedsføringssubsidier redde landets vaklende kinokultur? Er dette årets gavepakke til kommersielle filmprodusenter? Her svarer Terje Sjursen på noen spørsmål om den nye «rikslanseringsordningen».
TweetRelatert
En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd
Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag
Hva skjer med kvalitetsfilmen?
Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag
Endelig ny kinolov?
Z #2 1983: I januar 1981 nedsatte Justisdepartementet et utvalg til å utrede en eventuell endring av [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Kortfilmeren som fylte filmteateret
Z #2 1989: Emil Stang Lund intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
Kjønnskamp i Edens hage
Z #4 2014: Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag
Menneskedyret
Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg. | kun utdrag
