Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med kvinnene… Eller mennene? Spania sto for meg som «landet der menn fremdeles er menn, og kvinnens plass er ved kjøkkenbenken». Derfor var det med skrekkblandet fryd jeg oppdaget at det bildet den nye spanske filmen ga oss var helt annerledes. Jeg stilte meg spørsmålene: Hvordan blir kvinner og menn fremstilt i nyere spansk film, og har dette eventuelt sammenheng med den spanske machokulturen?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret

Relatert

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Av Jon Iversen

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Psykoanalyse, film og kvinner

Av Dag Asbjørnsen

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Av Kalle Løchen

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag

Fra arkivet

Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer

Av Ingrid Dokka

Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …