Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med kvinnene… Eller mennene? Spania sto for meg som “landet der menn fremdeles er menn, og kvinnens plass er ved kjøkkenbenken”. Derfor var det med skrekkblandet fryd jeg oppdaget at det bildet den nye spanske filmen ga oss var helt annerledes. Jeg stilte meg spørsmålene: Hvordan blir kvinner og menn fremstilt i nyere spansk film, og har dette eventuelt sammenheng med den spanske machokulturen?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret



Relatert

Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag

Psykoanalyse, film og kvinner

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film “Brun Bitter”

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Kampen og krigeren på film

Vi beklager sterkt at side 10 og 14 av denne artikkelen har byttet plass i papirutgaven av Z nr. 1 2014. Her ligger artikkelen på nett i sin helhet.

Det politiske er personlig: Personfokuset i Zero Dark Thirty, Jarhead og Poster Girl

Det har etter hvert blitt laget mange filmer om konfliktene USA har vært involvert i de siste årene, og svært så mange av dem fokuserer på de amerikanske enkeltsoldatenes skjebner. | kun utdrag

Yrke: Krigsfotograf

Forfatter og soldat Ernst Jünger skrev i 1930 at "det er ingen krig uten fotografering" og sammenlignet det å "skyte" et motiv med å skyte et menneske. Artikkelforfatter Truls Lie diskuterer krigsfotografens betydning, med utgangspunkt i Erik Poppes Tusen ganger god natt | kun utdrag


Fra arkivet

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag

Mellom abstraksjon og stofflighet: Lyd, kropp, stemme

Z #1 2011: Digital film og kroppsliggjøring - et paradigmeskifte i filmopplevelsen? | kun utdrag