Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i skrekkfilmen siden dens egen unnfangelse. I utallige skrekkfilmer har grenseløst reproduktive monster-mødre truet samfunnet med sitt tallrike avkom. Menneskekroppen har tjent som vert for parasittlignende frø som senere sprenger seg ut av vertens kropp og river den i filler i «fødselsprosessen». Slike onde krefter tar som oftest bolig i kvinnekropper, f.eks. i Rosemary’s Baby (USA, 1968) eller The Exorcist (USA, 1973). Det hender imidlertid også at menns kropper blir besatt jfr. Alien (GB, 1979) og Aliens (USA, 1986). To filmer som vil bli brukt som eksempler i det følgende. Hvordan kan slike fremstillinger av fødsel og mødre sameksistere med bilder av kvinnen som uskyldig eller fremstillinger av kvinner som jomfru Maria? Fra mer «jordiske» mødre i filmer som Psycho (USA, 1960) og Carrie (USA, 1976) til romuhyret i Alien/Aliens, er bildet av det moderlige og bildet av det monstøse ett og det samme.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret



Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Rebecca – og den kvinnelige identitetsdannelsen…

Z #1 1994: Hitchcock uttalte i et intervju til François Truffaut på spørsmål om han var fornøyd med [...] | kun utdrag

Verdens første kvinnelige filmregissør gjenoppdages

Blogg: Pamela Green lager dokumentarfilm om verdens første kvinnelige filmskaper. Z har intervjuet henne.


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

«Hannah og hennes søstre»: Komedie og kammerspil på Manhattan

Z #5 1986: Woody Allens humor og menneskelighet står høyt i kurs både hos kritikere og publikum. For tiden [...] | kun utdrag

Aktualitet og kunnskap

Z #2 2016: For meg som anmelder i Cinema, blir det gjort et utvalg allerede tidlig. Vi anmelder ikke alle filmer. Vi har rett og slett ikke plass til det. | kun utdrag

Et annet Cannes

Z #3 1989: Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle [...] | kun utdrag