(lys x lyd)2/tanke = film godard

The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er filmkritikker. Og hele tida legger han igjen biter av seg sjøl, hans tvil, hans kjærlighet, hans drømmer. Vi går på tur gjennom et skjellsettende mesterskap, og står siden ansikt til ansikt med Jean-Luc personlig.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag

Livet er en film

Z #2 1984: Norsk kinopublikum har med ujevne mellorom fått stifte bekjentskap med den franske filmregissør [...] | kun utdrag

«Det Store Blå»: En dyp film fra Besson?

Z #1 1989: Vår anmelder har sett nærmere på Luc Bessons seneste film som, mer konkret enn de fleste, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Rå og raffinert: Mexico i skjæringspunktet mellom film og virkelighet

Z #2 2009: Det går en rød tråd fra Amores Perros (2001) av Alejandro González Iñárritu til Los Bastardos (2008) av Amat Escalante. En blodrød tråd.

Fra Ungarn: Svart-hvitt, men mest svart…

Z #3 1988: Et av Kortfilmfestivalens absolutte høydepunkter var møtet med den unge kvinnelige [...] | kun utdrag

Minimalen i Trondheim – 140 filmer

Z #2 1995: Ambisjonene er i ferd med å ete opp den tidligere upretensiøse kortfilmfestivalen i Trondheim. [...] | kun utdrag