Livet er en film

Norsk kinopublikum har med ujevne mellorom fått stifte bekjentskap med den franske filmregissør Alain Resnais. Sist med filmen Min onkel i Amerika. Nå er han igjen aktuell med sin seneste: Livet er en roman., tatt inn til landet av utleiebyrået Inter Press. Samme byrå har også nylig kjøpt inn Resnais’ Providence fra 1977. René Bjerke gir her et inntrykk av Resnais’ filmunivers – skrevet i en stil som kanskje tangerer mesterens uttrykk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret

Relatert

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Av René Bjerke

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag

«Det Store Blå»: En dyp film fra Besson?

Av Jarle Tangen

Z #1 1989: Vår anmelder har sett nærmere på Luc Bessons seneste film som, mer konkret enn de fleste, [...] | kun utdrag

Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport

Av John Kristian Sanaker

Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag