Levende bilder i Norge – Et film- og fjernsynshistorisk prosjekt

Senhøstes 1989 ga Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) klarsignal til å støtte prosjektet «Levende bilder i Norge, et film- og fjernsynshistorisk prosjekt». Tilskuddet skal over en treårsperiode dekke lønn til én prosjektleder i heltidsstilling. Prosjektet ble offisielt igangsatt den 1. april i år og Z har benyttet anledningen til å ta en samtale med nytilsatt prosjektleder Kathrine Skretting for å høre om det hele bare er en aprilspøk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1990 Bestill nummeret



Relatert

En levende tradisjon? Kanondebatt ved filmens hundreårsmerke

Z #3 1997: Interessen omkring det kanoniske er blomstret opp i en tid preget av søken etter [...] | kun utdrag

Endelig filmvitenskap i Norge!

Z #4 1986: Bjørn Sørensen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Hvorfor forske og undervise i film

Z #2 1991: Trenger vi teoretisk forsking og undervisning omkring de levende bildene? Artikkelforfatteren, som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Ta en sjanse da, for en gangs skyld!

Z #2 1985: Jan Erik Holst bønnfaller om nytenkning i kinematografien | kun utdrag

Den nye skolen

Z #4 2009: Noe har skjedd i filmnasjonen Sverige. Etter halvannet tiår som kanskje den trausteste og mest forutsigbare i Norden, seiler den svenske filmen opp som ledende ikke bare i Skandinavia, men i Europa som sådan.

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag