Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot festivalens juryordninger og den behandling av filmene som juryen foretok.
   Den diskusjon som foregikk på selve festivalen i år var knyttet til den fortløpende presentasjonen av de enkelte filmene. På den måten ble det aldri gitt rom for noen generell diskusjon, – de ulike problemstillinger ble aldri luftet i sin fulle bredde. De valg som gjøres før festivalen og på festivalen: Kvalitetsvurdering av film ved forhåndsjury – utelatelse av hele filmgenrer fra programmet, kriterier for å velge prisvinner, juryuttalelse etc. – blir dermed ikke gjenstand for debatt. Alle disse nevnte foreteelser rommer holdninger til og vurderinger av film som på ingen måte er selvfølgelige og udiskutable. Disse blir da uten motforestillinger til selve festivalens grunnsyn m.h.t. forholdet kunstunderholdning, hva som blir og ikke blir akseptert innen rammen for «kortfilmbegrepet» o.a.
   På den bakgrunn vil jeg her gi mine synspunkter på den «estetikk» og «filmpolitikk» som jeg kunne lese ut av årets festival i Trondheim, og da særlig de i mine øyne uheldige sider som kom ut av det arbeidet de to juryene utførte. Jeg skriver dette i tro på at man bør følge opp uenighet, lufte synspunkter, skape debatt etc. hvis man vil «utvikle festivalen», dvs. stadig skape en bedre festival, en festival som klarer å hanskes med de nye utfordringer den hvert år blir stående overfor.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Kortfilmfestivalen i Grimstad 1994

Z #3 1994: Anmeldelser av årets norske kortfilmer. | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag

Aktualitet og kunnskap

Z #2 2016: For meg som anmelder i Cinema, blir det gjort et utvalg allerede tidlig. Vi anmelder ikke alle filmer. Vi har rett og slett ikke plass til det. | kun utdrag

La verden komme inn – internasjonal kortfilm

Z #3 2016: Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform. | kun utdrag