Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot festivalens juryordninger og den behandling av filmene som juryen foretok.
   Den diskusjon som foregikk på selve festivalen i år var knyttet til den fortløpende presentasjonen av de enkelte filmene. På den måten ble det aldri gitt rom for noen generell diskusjon, – de ulike problemstillinger ble aldri luftet i sin fulle bredde. De valg som gjøres før festivalen og på festivalen: Kvalitetsvurdering av film ved forhåndsjury – utelatelse av hele filmgenrer fra programmet, kriterier for å velge prisvinner, juryuttalelse etc. – blir dermed ikke gjenstand for debatt. Alle disse nevnte foreteelser rommer holdninger til og vurderinger av film som på ingen måte er selvfølgelige og udiskutable. Disse blir da uten motforestillinger til selve festivalens grunnsyn m.h.t. forholdet kunstunderholdning, hva som blir og ikke blir akseptert innen rammen for «kortfilmbegrepet» o.a.
   På den bakgrunn vil jeg her gi mine synspunkter på den «estetikk» og «filmpolitikk» som jeg kunne lese ut av årets festival i Trondheim, og da særlig de i mine øyne uheldige sider som kom ut av det arbeidet de to juryene utførte. Jeg skriver dette i tro på at man bør følge opp uenighet, lufte synspunkter, skape debatt etc. hvis man vil «utvikle festivalen», dvs. stadig skape en bedre festival, en festival som klarer å hanskes med de nye utfordringer den hvert år blir stående overfor.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Kortfilmfestivalen i Grimstad 1994

Z #3 1994: Anmeldelser av årets norske kortfilmer. | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Selvkritikk på overtid

Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag

Et stille skrik

Z #3 2000: Veit Helmers Tuvalu. | kun utdrag