Kortfilmen et stebarn?

Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende produksjon, økende aktivitet og økende kvalitet. Begeistringen hos mange aktive filmskapere er til å ta og føle på. Men har vi økonomisk ryggdekning for den bølge av entusiasme som norsk kortfilm surfer på? Nei, tvert imot påviser artikkelforfatteren som selv er kortfilmprodusent.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

«Ved å synliggjøre forskjellene viser jeg likheten hos menneskene» – intervju med filmregissør Karoline Frogner om det å lage film om «det ubehagelige

Z #1 2008: Karoline Frogner har laget film siden 1989, både kortfilm, langfilm og dokumentar. Hun har også vært opptatt av å bryte sjangergrenser og har utviklet et eget filmspråk hvor grensene mellom det rent dokumentariske og fiksjonen krysses – og omvendt.

La de små barn komme av seg selv

Z #2 1992: Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke [...] | kun utdrag

En time med Atom

Z #3 1990: Den kanadiske filmregissøren Atom Egoyan har hatt bemerkelsesverdig suksess med sine 3 [...] | kun utdrag