Kortfilmen et stebarn?
Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende produksjon, økende aktivitet og økende kvalitet. Begeistringen hos mange aktive filmskapere er til å ta og føle på. Men har vi økonomisk ryggdekning for den bølge av entusiasme som norsk kortfilm surfer på? Nei, tvert imot påviser artikkelforfatteren som selv er kortfilmprodusent.
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Å forhandle med troen
Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.
Håpet er en pølse med lompe
Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag
Grittualer
Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag
Fra arkivet
Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen
Z #4 2021: Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag
«The metaphor is more important than the message»
Z #2 1985: Peter Greenaway er en særpreget film- og billedkunstner. Sitt internasjonale gjennombrudd som [...] | kun utdrag
Verdens største kortfilmfestival?
Z #1 1986: Kommentarer til festivalen fra Filmforbundets formann Aage Aaberge. | kun utdrag
