Kortfilmen et stebarn?

Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende produksjon, økende aktivitet og økende kvalitet. Begeistringen hos mange aktive filmskapere er til å ta og føle på. Men har vi økonomisk ryggdekning for den bølge av entusiasme som norsk kortfilm surfer på? Nei, tvert imot påviser artikkelforfatteren som selv er kortfilmprodusent.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Koloss: surrealistisk – eller bare surr?

Z #4 1993: En ny rekord i elendig filmskaping er satt, hevder mange – og Norge er med der det skjer. Nok [...] | kun utdrag

Dogmepublikum takin’ ovah!

Z #4 1999: Hvorfor skal bare regissører få dogme? | kun utdrag

Rapport fra Oberhausen kortfilmfestival

Z #2 2000: | kun utdrag