Av Egil Ødegård

Kortfilmen et stebarn?

Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende produksjon, økende aktivitet og økende kvalitet. Begeistringen hos mange aktive filmskapere er til å ta og føle på. Men har vi økonomisk ryggdekning for den bølge av entusiasme som norsk kortfilm surfer på? Nei, tvert imot påviser artikkelforfatteren som selv er kortfilmprodusent.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

«Kjøp 4 – betal for 3» – Om finansieringen av spillefilm i Norge og Danmark

Av Odd G. Iversen og Trond G. Kristiansen

Z #2 1984: I fjor høst kom endelig Kulturdepartementet (KVD) med den lenge etterlengtede Meldinga – en [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm sett med polske øyne – Grzegorz Krolikiewicz kommenterer årets norske kortfilmer

Av Øivind Hanche

Z #3 1991: For tredje år på rad inviterte kortfilmfestivalen en utenlandsk filmekspert til å vurdere de nye [...] | kun utdrag

Minnevirkelighet i fiksjonsfilm – en kort filmhistorie

Av Anne-Lise With

Z #4 2022: Hvordan viser film oss minner, hukommelse og subjektive virkeligheter? Anne-Lise With tar oss med gjennom filmhistorien for å vise hvordan filmskapere har vist oss ulike minnevirkeligheter, bare mulig å kunne skildre på film.  | kun utdrag