Konvensjonell Gustavson

Erik Gustavsons tidligere spillefilmer er behørig omtalt et annet sted i dette nummer av Z. Når Erik Gustavson med Telegrafisten går et skritt videre, er det i retning av det konvensjonelle.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag

Å se og kjenne igjen «Herman»

Z #4 1990: Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det [...] | kun utdrag

Blackout

Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Cinéma direct – Fra en filmworkshop i Tromsø

Z #4 1983: «Cinéma direct» er en antropologisk inspirert dokumentarfilmtradisjon som legger stor [...] | kun utdrag

No exit – a bit of the good old ultraviolence

Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag