Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?
Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens vokter til en filmkunstens støttespiller. Dag Asbjørnsen og Ilmi Willbergh drøfter her de historiske argumentene for å etablere og opprettholde et kommunalt kinosystem. Artikkelen kan kaste lys over kinosjefenes nylige opprør mot voldsfilmen i forkant av årets Tromsø-festival.
Relatert
Fritt fram for private kinoer?
Z #2 1985: At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må [...] | kun utdrag
Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden
Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.
«Child’s Play 3» – kan film drepe?
Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Om forbilder og klubben i mitt hjerte
Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»
Ebba och Didrik (Peter Schildt, 1990)
Z #2 2014: Den svenske miniserien Ebba och Didrik, skrevet av Christina Herrström og regissert av Peter Schildt, hadde premiere på SVT i 1990, og et par år senere ble den vist på Midt i smørøyet på NRK. Gjensynet med Ebba och Didrik i voksen alder ble for meg en særdeles minneverdig opplevelse. | kun utdrag
Gus Van Sant og Milk. Fra det personlige til det politiske
Z #2 2009: «The personal is the political,» sier Gus Van Sants homofile helt i Milk. Er dette også drivkraften bak Van Sants nye filmskapning?
