John Ford og westernfilmens fornyelse

Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som Sergio Leone og Sam Peckinpah. Bjørn Hovde har sett nærmere på en del av denne prosessen slik den framstår i John Fords siste filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1987 Bestill nummeret

Relatert

The Hired Hand: Westernfilmens relevans og dobbelteksponering som teknikk

Av Endre Eidsaa Larsen

Blogg: Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Av Olav Anders Øvrebø

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Deadwood – A hell of a place to make your fortune

Av Thor Indseth og Hilde Reinertsen

Z #1 2007: I HBOs serie om den lille westernbyen Deadwood lever gangstere, horer og gullgravere et tøft liv fylt av sex, vold og sterk drikke, og fritt for innblanding fra den amerikanske stat. To hardbarka sesonger er tilgjengelige på DVD i Norge, og en tredje, avsluttende sesong er underveis.

Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Av Einar Aarvig

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Av Kristian Krogstad

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Av Even Smith Wergeland

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag

Fra arkivet

Japansk cyberpunk og dystopien i teknologien

Av Jasper Sharp

Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin? | kun utdrag