Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker

Film er ikke håndverk.
Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok.
Kritikken av filmen min avslører heller kritikernes problem enn mitt.
Folk skjønner bare amerikansk dramaturgi og visse europeiske stiler. 
Mannen bak disse uttalelsene er filmregissør Roar Skolmen. Skolmen er mest kjent for sin spillefilm I ungdommens makt som ble sablet ned av kritikken, men han har også laget en del kortfilmer. I disse dager kommer han med en rekke såkalte filmdikt, korte filmer som bl.a. skal vises i fjernsynet. Denne våren debuterer han også som forfatter med romanen «Den døende slaven» og svensk fjernsyn vil sannsynligvis spille inn TV-serien Veien til Gyldenblå etter Skolmens manus.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret



Relatert

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død

Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag

Film og intertekstualitet

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Opprinnelseshistorien til en nerd

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag