Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker

Film er ikke håndverk.
Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok.
Kritikken av filmen min avslører heller kritikernes problem enn mitt.
Folk skjønner bare amerikansk dramaturgi og visse europeiske stiler. 
Mannen bak disse uttalelsene er filmregissør Roar Skolmen. Skolmen er mest kjent for sin spillefilm I ungdommens makt som ble sablet ned av kritikken, men han har også laget en del kortfilmer. I disse dager kommer han med en rekke såkalte filmdikt, korte filmer som bl.a. skal vises i fjernsynet. Denne våren debuterer han også som forfatter med romanen «Den døende slaven» og svensk fjernsyn vil sannsynligvis spille inn TV-serien Veien til Gyldenblå etter Skolmens manus.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret



Relatert

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død

Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det

Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmiske popkonserter

Z #4 2017: I sitt magnum opus Isles of Wonder; åpningsseremonien til de olympiske lekene i London 2012, viser Danny Boyle sin eksepsjonelle finfølelse for å sammenstille musikk og bevegelse. | kun utdrag

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag

Vekk med gravalvoret! Om humor og ironi i cli-fi

Z #2 2020: Kan alvorlige og deprimerende temaer som klimakrise og miljøødeleggelse være morsomt på film? | kun utdrag