Jean Renoir

Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for filminteresserte. I regi av instituttets venneforening er det nå etablert faste visninger av filmklassikere 4 dager i uka. Høstprogrammet presenterer bl.a. en rekke filmer av den store franske regissøren Jean Renoir. Vi presenterer her René Bjerkes foredrag foran den første Renoir-visningen i det nye cinemateket. Bjerke maner fram bildet av en filmregissør som gjennom sine filmer har forandret våre verdensbilder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1984 Bestill nummeret



Relatert

Renoir og Romero speiler hverandre

Blogg: I ukens blogg ser vi på to filmøyeblikk som speiler hverandre.

Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere

Z #1 1995: På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter [...] | kun utdrag

Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport

Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Mannen som tok Amanda for harde livet

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Frida med hjertet i hånden: manusforviklinger

Z #2 1992: Å lage film for gruppen 10-15 år er ikke lett. Menneskene bak Frida har gjort et godt forsøk. | kun utdrag