Inn i en ny dimensjon

Glem 3-D filmene fra 50-tallet hvor kniver, steiner etc. ble slengt mot deg for å illudere din fysiske deltakelse. Glem de utallige, forutsigbare filmene du har irritert deg grøn over fordi du gjettet slutten før anslaget begynte. Glem også slutten på Wayne’s World hvor gutta i filmen velger (for deg) hvordan filmen best skal ende.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag

En audiovisuell kjærlighetsaffære – norsk musikkvideo 2017

Z #3 2017: Heldigvis finnes det musikkvideoer som har ambisjoner om å være mer enn bare sjelløs promotering av et band eller en artist, og det er blant disse videoene Kortfilmfestivalen gjør sitt utvalg. | kun utdrag

Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder

Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag