Ikke en rapport fra Venezia

Filmskapere kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene finner du de som tar utgangspunktet i virkeligheten (den regisserte eller den virkelig virkelige), i den andre de som begynner med bildet, det levende bildet (og lyden). Overgangene mellom de to er ofte glidende og grensene ikke alltid like tydelige. Av og til opplever filmskapere fra den første gruppen at de må innom nummer to for i det hele tatt å klare å danne seg et bilde (sic!) av det de er så opptatt av. Men i de aller fleste tilfeller holder min inndeling stikk. (Denne inndeling er med på å forklare norsk films store begredelighet, da altså de fleste norske regissører befinner seg i virkelighetsgruppe 1.) Nå må ikke leseren forledes til å tro at de i gruppe to ikke er opptatt av virkeligheten og livet (det er jo derfra de henter sin næring), men deres skildring av alle disse virkeligheter begrenser seg til hva som er mulig – på film. Derfor blir deres egen filmvirkelighet den mest filmatiske, fordi det er film på filmens premisser.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

VENEZIA 2017

Blogg: Når mørket nå senker seg i stall og stue deler Zs blogger lyse minner fra sin jomfrutur til sensommerens filmfestival i Venezia

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

Et annet Cannes

Z #3 1989: Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt 2001

Z #3 2001: Flere av våre skribenter har tatt turen til kortfilmfestivalen i Grimstad, og resultatet er som [...] | kun utdrag

Endelig filmvitenskap i Norge!

Z #4 1986: Bjørn Sørensen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag