Ikke en rapport fra Venezia
Filmskapere kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene finner du de som tar utgangspunktet i virkeligheten (den regisserte eller den virkelig virkelige), i den andre de som begynner med bildet, det levende bildet (og lyden). Overgangene mellom de to er ofte glidende og grensene ikke alltid like tydelige. Av og til opplever filmskapere fra den første gruppen at de må innom nummer to for i det hele tatt å klare å danne seg et bilde (sic!) av det de er så opptatt av. Men i de aller fleste tilfeller holder min inndeling stikk. (Denne inndeling er med på å forklare norsk films store begredelighet, da altså de fleste norske regissører befinner seg i virkelighetsgruppe 1.) Nå må ikke leseren forledes til å tro at de i gruppe to ikke er opptatt av virkeligheten og livet (det er jo derfra de henter sin næring), men deres skildring av alle disse virkeligheter begrenser seg til hva som er mulig – på film. Derfor blir deres egen filmvirkelighet den mest filmatiske, fordi det er film på filmens premisser.
TweetRelatert
VENEZIA 2017
Blogg: Når mørket nå senker seg i stall og stue deler Zs blogger lyse minner fra sin jomfrutur til sensommerens filmfestival i Venezia
Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking
Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag
Et annet Cannes
Z #3 1989: Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Årets norske kortfilmer
Z #3 1995: Hovedprogrammet til Grimstadfestivalen inneholdt i år 73 filmer, hvorav én ikke ble vist og én [...] | kun utdrag
The Big Casino. Kreft og kreftfrykt i The Sopranos
Z #1 2007: I The Sopranos er ingenting farligere enn ufordøyd agita.
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Z #2 2020: Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag