«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc Godards pressekonferanse i Venezia i fjor. Pietetsfullt har han innspilt, oversatt og redigert sin gurus verbale eksponeringer, og presenterer oss her for de ferskeste intellektualiseringer på området. Det er servert!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag

Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Z #3 1985: Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som [...] | kun utdrag

Endelig søndag

Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.

Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren

Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring. | kun utdrag


Fra arkivet

Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Edith Carlmar: Norges første kvinnelige spillefilmregissør

Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag

Film og kino i det digitale samfunnet

Z #2 1996: Den tekniske utviklingen vil revolusjonere både produksjon og distribusjon film. Nicholas Negroponte filosoferer omkring den digitale revolusjonen i sin bok "Leve digitalt". Kinofilmen nevner han ikke med et ord. Gjermund Skogrand tar utgangspunkt i Negroponte, men diskuterer spesielt eventuelle konsekvenser for kinofilmen. Kanskje blir kinovisning film likevel en fremtidens presentasjonsformer. Når valgfriheten blir totalt kan det sosiale apsekt få større betydning.