Av René Bjerke

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc Godards pressekonferanse i Venezia i fjor. Pietetsfullt har han innspilt, oversatt og redigert sin gurus verbale eksponeringer, og presenterer oss her for de ferskeste intellektualiseringer på området. Det er servert!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Av René Bjerke

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag

Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Av René Bjerke

Z #3 1985: Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som [...] | kun utdrag

Endelig søndag

Av Øivind Hanche

Z #2 1984: Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Av Julia Leyda

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Av Stacey Abbott

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Av Kalle Løchen

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

Kortfilmeren som fylte filmteateret

Av Jon Iversen

Z #2 1989: Emil Stang Lund intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

På sporet av det moderne…

Av Jan Knutzen

Z #5 1985: Den 8. kortfilmfestivalen i Trondheim fremstiller seg selv som et marmortempel – iallfall [...] | kun utdrag

Z-enquete. Filmkritikernes favorittpar.

Av Thor Joachim Haga

Z #2 2019: Filmkritikere får ofte kritikk for å unngå å behandle musikken i filmene de omtaler. Men da vi spurte et lite utvalg norske filmkritikere om deres favoritter innen regissør/komponist-samarbeid, skortet det verken på kunnskap eller forslag. Spørsmålet var, som for komponistene: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?» | kun utdrag